Ny start

Jeg startet denne bloggen med å legge inn kommentarer på to bøker jeg leste i løpet av juleferien min på Madeira.  Jeg tilbrakte ferien på den eneste måten jeg synes det er riktig å tilbringe en sydenferie på: med plaskende barn i bassenget, selv godt forankret foran bassenget på en liggestol med en feelgood chick lit-bok. Betegnelsen damebok fant jeg hos den ellers gode bokbloggen Julias bokbabbel, men her brukt på en litt nedsettende måte. Men når man har passert den første ungdommen oppsøker man ikke flere problemer enn det man allerede har. Sagt i sin enkleste form: når jeg skal kose meg gjør jeg noe som får meg til å føle meg bedre - ikke nødvendigvis mer intelligent. Og det gjør jeg med morsomme og fengende bøker som øker seroteninproduksjonen min eller får meg til å se ting på en annen (mindre depressiv) måte. Og dette er det jeg kaller damebøker. Menn, i alle fall de mennene jeg kjenner, koser seg med å lese faktabøker eller krim. Jeg blir urolig av begge deler. Damebøker trenger ikke, som mange mener, å være dårlig. Tenk på de tidligste Maryan Keyes bøkene (den dama er et humoristisk geni), eller Muriel Barberys "Pinnsvinets elleganse" eller Zoe Hellers "Det du tror på".   

De to første innleggene mine skrev jeg på engelsk, siden jeg stort sett leser på engelsk, og - jeg vet ikke om jeg bør si det - den første tittelen på bloggen var womens litteratur. Herregud så selvhøytidelig og pompøs jeg var for bare seks timer siden. Damebøker er så mye bedre!!

The Cinderella Curse by J.L.Penn

This mininovel is a pink candyfloss of a text. It seems to me somehow amateurish, but again if youre sitting on a noisy subway, just trying to create your own little space in the world, the story and text is of such simplicity that its easy to get right back into the story if someone bumps into you. I would not have reread it or recommended it to friends,though.
       Cindy meets a witch while picking apples. Disagreeing with the witch about who has got top priority to the best apple tree, the witch puts a curse on Cindy. The following night Cindy turns into a pumpkin at the stroke of midnight. Even though she wakes up every morning as herself, the book illuminate the problems a girl has as she turns into a pumpkin every night; datewise especially. And will she eventually find her prince? The story is told in an ironic tone which is not really ironic, just a bleak echo of Bridget Jones` voice. Belongs as a serial in a young girls magazine (if there exist such a thing), maybe?